Everton historie

• Etablert: 1878
• Publikumsrekord: 78 299 mot Liverpool, førstedivisjon, 1948
• Største seier: 11-2 mot Derby County, FA-cupen 1890
  Verste tap: 4-10 mot Tottenham Hotspur, førstedivisjon, 1958
• Hjemmebane: Goodison Park
• Kapasitet: 40.158
• Kallenavn: Toffees
• Flest kamper: Neville Southall, 750, 1981-1998
• Flest scoringer: Dixie Dean, 383, 1925-1937
• Dyreste kjøp: Marouane Fellaini, 15 mill. pund fra Standard Liege, 2008
• Dyreste salg: Marouane Fellaini, 27,5 mill. pund til Manchester United, 2013
• Laveste divisjon: Andredivisjon
• Høyeste divisjon: Premier League

Titler Everton

• Førstedivisjon: 1891, 1915, 1928, 1932, 1939, 1963, 1970, 1985, 1987
• Andredivisjon: 1931
• FA-cupen: 1906, 1933, 1966, 1984, 1995
• FA Community Shield: 1928, 1932, 1963, 1970, 1984, 1985, 1986*, 1987, 1995 (*delt).
• Cupvinnercupen: 1985

Historie

Laget ble opprinnelig etablert som St Domingo metodistiske kirkes søndagsskolelag i 1878, men ble til Everton året etter. De spilte sine første kamper i Stanley Park, det grønne området som fortsatt skiller dem fra byrivalene Liverpool.

Toffees kom til Goodison Park i 1892 og begynte å bruke de berømte blå og hvite draktene i 1901. De hadde planer om å flytte til et spesialbygd stadion på King’s Dock, men gikk bort fra ideen. Et delt stadion med Liverpool ble også vurdert. Everton var et av lagene som var med og etablerte Football League i 1888, og var også et av de opprinnelige medlemslagene i Premier League i 1992-1993.

Bare to sesonger etter at de sparket i gang serieeventyret sitt, vant de sin første tittel i 1891. To år etter at de vant sin tredje tittel, i 1928, rykket Everton ned, men de rykket opp igjen på første forsøk, godt hjulpet av at de scoret rekordmange mål for den divisjonen. Den første sesongen tilbake førte til en ny serietittel, og året etter vant de den andre FA-cupen. Nok en tittel ble sikret i 1939, rett før andre verdenskrig brøt ut.

Året etter krigen var ingen god periode for Everton, og laget stupte ned i andredivisjonen igjen i 1951, der de ble i tre sesonger, før en andreplass sikret dem opprykk. ar alltid spilt på øverste nivå i engelsk fotball siden.

Harry Catterick ble klubbens tiende manager i april 1961, i et springbrett for større suksess. Før han trakk seg i april 1973, hadde han vunnet to serietitler, en FA-cup og to Charity Shield, og hadde ledet laget til fem strake sesonger i Europacuper. To nye managere – Billy Bingham og Gordon Lee klarte ikke å vinne noen flere trofeer, selv om klubben havnet på de fire øverste plassene i serien.

Etter at Lee ble sparket i 1981, overtok Howard Kendall, en tidligere midtbanespiller på Everton, først som spillende manager. Han dro bare på seg støvlene i fire kamper før han konsentrerte seg om managerrollen – og det viste seg å være et smart trekk. Kendall tok to serietitler, tre seiere i Charity Shield, en seier i FA-cupen og en seier i cupvinnercupen. Da engelske klubber ble utestengt fra europeiske turneringer bestemte Kendall seg for å ta over som manager for Athletic Bilbao i Spania.

I Everton ble han etterfulgt av en annen tidligere Goodison Park-spiller, Colin Harvey, midt på året i 1987. Harvey hadde jobbet som trener under Kendall. Han ledet laget til tre plasseringer blant de ti beste, og en finale i FA-cupen som de tapte mot rivalene Liverpool.

I oktober 1990, mens laget strevde nederst på tabellen, vendte han tilbake til en trenerstilling. En måned senere var Kendall tilbake som sjef, men vant ikke flere trofeer i løpet av de neste tre årene, og sluttet i november 1993. Skotten Jimmy Gabriel var midlertidig manager i en periode før klubben utnevnte en ny permanent sjef i form av Mike Walker, som hadde vist seg svært lovende i Norwich City.

Walker syntes oppdraget på Merseyside var vanskelig. Den første sesongen klarte klubben bare å unngå nedrykk ved å vinne sesongens siste kamp. En forferdelig start på neste sesong gjorde at Everton ikke hadde vunnet en eneste kamp etter nesten fire måneder – og de lå nederst på tabellen. I november 1994, etter bare 10 måneder i jobben, fikk Walker sparken. Han hadde den tvilsomme ære å inneha det verste resultatet for alle managere i klubben etter krigen.

Da Walker sluttet, kom den tidligere angrepsspilleren Royle tilbake til Goodison Park. Hans første jobb som manager for Oldham Athletic hadde vist seg å bli en stor suksess. Royle tok over bare 16 dager etter at Walker sluttet. og gjorde lånet av angrepsspilleren Duncan Ferguson permanent, noe som skulle vise seg å bli en historisk avgjørelse.

I managerens første sesong vant laget FA-cupen nok en gang, men etter 118 kamper som sjef ble han involvert i en krangel med klubbfunksjonærer angående overganger, og trakk seg i mars 1997. Forsvarsspilleren Dave Watson kom inn som midlertidig manager før Kendall kom tilbake for tredje gang som manager i august 1997. Han ble værende til klubben unngikk nedrykk den siste dagen, på målforskjell, og så reiste han igjen for å arbeide utenlands, denne gangen i Hellas.

Tidligere Rangers-manager Walter Smith tok utfordringen i Everton i august 1998. Han hadde vunnet sju titler i Skottland, i tillegg til Scottish Cup tre ganger og Scottish League Cup tre ganger, men opppdaget at de spillerkjøpmidlene han hadde håpet på, ikke var tilgjengelige, og stjerneangriperen Ferguson ble solgt, mot hans vilje, til Newcastle United. Etter tre år med problemer fikk Smith sparken i mars 2002 – en trekk som nok en gang skulle skape store forandringer i Everton.

Mindre enn en uke etter at Smith sluttet, utnevnte Everton enn annen skotte som manager, nemlig David Moyes, som hadde imponert i sin første managerjobb for Preston North End. I sitt første år i Everton vant Moyes den prestisjefulle prisen årets manager, en pris han skulle vinne igjen i 2005 og 2009. Klubben havnet blant de ti beste i Premier League i åtte av hans første 11 år som manager, en bemerkelsesverdig prestasjon med tanke på at det hadde vært begrenset med penger tilgjengelig. Han bygde seg et formidabelt rykte for å drive frem gode fotballag fra små grupper med hovedsakelig lovende spillere, krydret med noen få dyre kjøp.

Kontrakten til Moyes på Goodison Park gikk ut etter sesongen i 2013. Han sluttet i Everton og ble manager for Manchester United. Roberto Martinez, som nettopp hadde ledet Wigan til suksess i FA-cupen og deretter rykket ned fra Premier League, fikk i oppgave å følge i Moyes’ fotspor, som Evertons nye manager.

Berømte spiller
Duncan Ferguson, angrepsspiller
Det er merkelig at angrepsspilleren Ferguson spilte bare sju kamper for Skottland, med tanke på at han var en så viktig spiller for Everton. Han ble kjøpt fra Rangers i 1994 for 4 millioner pund, og spilte for klubben i fire år før han ble lånt ut til Newcastle i 18 måneder i 1999 for 8 millioner pund. Han kom tilbake til Goodison Park for 4 millioner pund, og avsluttet sin karriere der i 2006. I løpet av sine to perioder i klubben. som var oppstykket av skader, spilte den tøffe angrepsspilleren 272 kamper og scoret 72 spredt over 10 år. Han er kjent for sin Everton-tatovering.

Leon Osman, midtbanespiller
Osman er en spiller som har viet seg til en klubb – bortsett fra korte perioder på lån til Carlisle United og Derby County. Han begynte sin karriere i Everton som ungdomsspiller i 1997. Etter å ha vunnet FA Youth Cup med Toffees i 1998, har midtbanespilleren blitt en av de ukjente heltene på laget, og han har vært fast spiller på førstelaget i over et tiår, med over 300 kamper bak seg. Trenerstaben har lovprist Osmans evne til å operere i en rekke forskjellige funksjoner – og han er en av de spillerne som spilte mest under David Moyes’ tid som manager på Goodison Park.